Denne bloggen handler ikke om shopping, hvem jeg traff i går eller spennende ting jeg er med på. Den handler ikke om politikk eller et religiøst trossamfunn. Den handler ikke så mye om hva jeg kan og gjør. men hvem jeg ER. Hvorfor det i vår tid er så vanskelig å "være mot andre som vi ønsker at andre skal være mot oss", å " elske sin neste som seg selv". Tross all materiell velstand, vitenskap og utvikling i samfunnet blir mennesket mer og mer en dårligere utgave av seg selv. Grådighet, krav og klage er vår hverdag. Og så betaler vi litt her og litt der for at noen skal frelse oss og finne ut for oss hvem vi ER, for vi klarer ikke finne oss selv. Jeg kan ikke annet enn å erkjenne denne tilstanden vi er i, men jeg ønsker ikke å være en del av den. Jeg lar meg ikke flyte med strømmen og godta at "sånn er det bare". For det er ikke forenelig med mitt innerste vesen, det er ikke forenelig med Gud, det er ikke forenelig med nestekjærlighet. Denne bloggen handler om min prosess, gjennom å tilegne meg lærdom, og erkjennelse fra mitt indre. Prosessen til opplysthet og full bevissthet. Bevissthet er å kjenne sitt innerste, der hvor den uendelige gleden over å være til ligger, som fyller oss med uselvisk kjærlighet til alt og alle. Det vesenet vi er født til å være.

fredag 5. august 2011

En av de vakreste sanger jeg vet om,  all vår lengsel og savn kommer til uttrykk, det som virkelig betyr noe. " Et land ovan molnen",  er landet Gud ønsket for oss her på jorden,  før syndefallet og menneskets grådighet, egoisme og maktbegjær gjorde det umulig å skape himmelske tilstander her.





Her følger teksten:





Jag har hört om en stad ovan molnen,

ovan jordiska, dimhöljda länder,

jag har hört om de solljusa stränder,

och en gång, tänk en gång är jag där!

Halleluja! Jag högt måste sjunga!

Halleluja! Jag går till den staden.

Om än stegen bli trötta och tunga,

bär det uppåt och hemåt ändå.



Jag har hört om ett land utan tårar,

utan sorg, utan nöd, utan strider,

och där ingen av sjukdom mer lider,

och en gång, tänk en gång är jag där!

Halleluja! Där fröjdas vi alla!

Halleluja! Vart tvivel försvunnit!

Aldrig mer skall jag stappla och falla,

jag är framme, ja, hemma hos Gud.



Jag har hört om den snövita dräkten

och om glansen av gyllene kronor.

Jag har hört om den himmelska släkten,

och en gång, tänk en gång är jag där!

Halleluja! Jag fröjdas i anden,

jag kan höra den himmelska sången,

och det sliter i jordiska banden,

ty jag vet, jag skall snart vara där.










0 kommentarer:

Legg inn en kommentar

Gi en kommentar